03.12.2007

Phibun!

Nå er vi kommet til neste by på programmet, Phibun. Phibun er en koselig liten by med et marked, litt ymse tingogtang-butikker og to stk 7/11. I motsetning til Mukdahan har vi nå vårt eget hus, og ikke nok med det, vi har også husholderske. Deilig å komme hjem til rent hus og ferdig oppskåret frukt!

Det vi gjør i Phibun er å undervise engelsk på en barneskole og undervise engelsk (les: leke) en time på Immanuel -internatet hver kveld. Immanuel- internatet ble opprettet av en dansk mann for en del år siden (beklager lite utfyllende opplysninger, lover å komme tilbake til dette!). Internatet er der for fattige ungdommer som er skoleflinke, som ikke får gå på skole.

Ungdommene er fra 13-19 år. De er superkule og vi har det skikkelig kjekt sammen!

Ellers går vi i Phibun church om søndagene. En utolig fin menighet, vi føler oss veldig inkludert. Pastoren er en livlig mann, han liker veldig godt å leke litt før gudstjenesten begynner, og når gudstjenesten er ferdig liker han å komme med kunngjøringer - mange, mange!;-)

Kona hans jobber i lokalradioen, og på søndag spurte hun oss om vi ville presantere oss på programmet hennes og synge to sanger; en norsk og en engelsk. Det gjorde vi, og sangvalgene ble " o jul med din glede" og "little drummer boy", selv om vår personlige julestemning uteblir her i varmen...

I det hele tatt har vi det bra. På lørdag dro vi til et resort hotel (luksus hotell) som ligger litt utenfor Phibun. Der svømte vi, solte oss og spiste god mat. Ladet opp batteriene kan man vel si :-)


Her er Karin i full i gang med å låse porten vår...


Kirkelunsj


Luksushotell, I like it...;-)

Lunsjtur

Radio stars!

22.11.2007

11.11.2007

Løst og fast!


Lørdagskveld i Mukdahan..Pizza på døra og BBCs "Pride and Prejudice" på dataen. Herlig!:-)


Dag 1 som engelsklærere,sammen med kontaktlærern vår. Jeg tror vi var en smule spent på hvordan det skulle gå å undervise en klasse med rundt 30 thaibarn fra 10-12 år alene... Etter å ha undervist i 3 dager kan jeg si at det går bra! Vi lærer de setninger,ord,sanger og leker. Ungene lærer fort. Allerede har flere barn spurt etter autografen vår, og vi hører stadig vekk thainavnene våre bli ropt i gangene når vi beveger oss på skoleområdet. Litt merkelig,men jeg må ærlig innrømme at jeg liker det;-)

05.11.2007



I Laos spiser man frityrstekte gresshopper som snacks...



Her er en elefant vi traff på gata og fikk mate



Thaiflagget blafrer i vinden...



Karin,Ingvild og Lise ved Mekongelva mellom Thailand og Laos!



Hvor mange personer kan vi presse inn i en tuk-tuk?

Oppdatering!

Nå har vi vært i Mokdahan i snart fire uker,og jeg har allerede rukket å bli glad i denne byen! Den er ikke så stor,men den har flere tilbud vi kan benytte oss av:

- Aerobic i parken hver dag
- Bra resturanter: Her kan du både få ferdiglaget mat eller du kan steke/koke maten selv
- Morgen og kveldsmarked hvor du kan kjøpe det meste du trenger
- Noen kafeer som er skikkelig bra:-)
- Badeplass hvor vi kan sole oss og bade
- Massasje!
-(Skredder)

Dette gjør vi på fritiden vår!

Til nå har vi gått på språkskole i to uker. Vi prøver så godt vi kan å kommunisere med thaiene når vi er på marked eller skal kjøre tuk-tuk (en slags taxi). Som regel synes de det er veldig morsomt at vi prøver og ler hjertelig av oss og flokker seg gjerne rundt oss for å få med seg hva "farangene" (farang er ordet for utlending) prøver å si! Men vi gjør oss stadig forstått og er veldig glad for at kroppsspråket er noe alle forstår!

Ellers har vi vært på tur i Laos. Der fikk vi være med å se på et prosjekt som drives av Marit og hennes mann som bor her i Mokdahan. De hjelper barn fra fattige familier så de får gå på skole. I Laos har alle rett til å gå på skole,men de må ha skoleuniform,sko og div. skriveutstyr selv. Mange familier har ikke råd til å kjøpe det,derfor får ikke ungene skolegang. Marit hjelper over 550 unger hvert år ved å gi dem en skolepakke som inneholder det ungene trenger for å gå på skole i ett år. Hun hjelper de helt frem til de er ferdige på videregående. En slik pakke koster 300kr,det er altså hva det koster for å holde en unge på skolen i et år.
Dette er et veldig bra prosjekt,og hjelpen kommer direkte frem! Om noen vil støtte prosjektet er det bare å gi meg en lyd så sender jeg kontonummeret.

Denne uka har vi hatt masse besøk! På forrige onsdag kom Ingvild og Riika fra Bangkok,og Ingvild og Bjarte fra Laos. Vi har vist de Mokdahan,og jeg tror alle har hatt ei bra langhelg! Takk for besøket:-)

I dag har vi blitt presantert på skolen vi skal undervise på. Tror det kommer til å bli spennende! Vi fire i teamet skal ha en klasse hver,hver klasse har tretti elever. Vi skal lære de basic ting som hva de heter,hvor gamle de er,farger,kroppsdeler osv.
Antrekket vi må undervise i er skjørt eller langbukse med bluse og hele sko! Vi så ut som gamle lærere hele gjengen i dag;-)
Men vi gleder oss til å undervise og håper at ungene lærer noe av det og at de blir interesserte i å lære mer!

Til slutt vil jeg takke for alle bursdagshilsningene jeg fikk på den store dagen! Hadde ikke anledning til å svare på alle,men satte stor pris på at dere husket på meg! Dagen ble forresten feiret med bløtkake og fruktsalat sammen med tolv kjekke folk!:-)

15.10.2007

I Mukdahan!

Naa er vi i Mukdahan,en by med ca. 40-50 000 innbyggere som ligger i nordoest Thailand. Her ser vi rett over til Laos. Vi kom hit fredag og skal bli her i omtrent en maaned foer vi reiser videre til Phibun,en by litt lenger soer.
Her i Mukdahan skal vi hovedsaklig gaa paa spraaskole og begynne med litt engelskundervisning. Vaar foerste thaitime var i dag. Den gikk saann passe greit,men det blir en del pugging for min del etter skoletid..!
Ellers er vi blitt kjent med mange flotte folk her oppe! Flere misjonaerpar og tre voluntoerer som vi bor og gaar paa skole sammen med.
Har ikke tilgang paa nett der vi bor,saa jeg kan ikke love saa mange blogginnlegg fremover. Men fortvil ikke,jeg kommer sterkt tilbake!;-)

10.10.2007

Dream world!









På tirsdag ble vi spurt om vi ville være med som ledere da Home of Praise skulle på utflukt til en park i Bangkok området. Vi svarte ja,men tror alle var litt spente på hvordan vi skulle klare å være med å holde styr på 50 små unger i en stor park uten å vite hvem de var og uten å kunne et felles språk...

Onsdags morgen ble vi hentet av Arne på hotellet vårt. Det bar rett til Home of Praise og til vår glede til 25 barn fra 7-12 år (ikke så små som vi trodde). Vi ble fort tatt inn i varmen,og jeg fikk meg raskt en liten venninne som heter Naon:-)

Etter en liten times kjøring kom vi til en stor fornøyelsepark som het : Dream World (- et hvert barns drømmeverden!)

Der var det karuseller, boder hvor du kunne teste hiveskills og diverse, sukkespinn og popkorn, god mat, eventyrland og vinterland! Vi koste oss stort alle sammen med alt dette,og vi voksne fikk ta karuseller sammen med bana og var veldig fornøyde med det!:-)

Det var gøy å se hvor bra det gikk å kommunisere med barna selv om vi ikke pratet samme språk,en kommer virkelig langt med kroppsspråk! Selv om det til tider selvfølgelig var frustrerende å ikke forstå hva de ville...

Da nesten alle barna var kliss våte etter utallige turer med "super splash" ,de hadde is sølt ut over klærne og mat og sukkerspinn var vel fordøyd begynte dagen og gå mot avslutning. Men før vi dro derfra gikk vi på "Hollywood Show". Et action show uten like! Grunnen til at jeg forteller om dette er at Miriam på teamet mitt ble tatt opp til å være deres "action girl". Hun fikk løpe rundt på settet blandt skurker og smuglere og det som verre var og fikk utløse x antall småbomber og fikk være sammen med heltene på settet og sitte i bunkersen deres! Månedens action skuespiller Miriam,ingen tvil!:-)

Til slutt kom vi oss på bussen hjem og alle var der og alle hadde hatt en utrolig bra dag,action helter eller ei!






08.10.2007

På mandag dro vi med Joke og kona hans til Home of Praise og Immanuelhjemmet,dagsenterene vi skal jobbe på i Bangkok.

Ungene der er fra 0,5-6 år,og helt nydelige! Home of Praise lå midt i slummen. Vi kjørte gjennom den et stykke før vi kom frem,og det var sterkt å se hvordan de lever. Overalt var det skrot og ting som vi for lenge siden ville hevet. Løshunder og svarte griser gikk om hverandre,mellom de slitte hyttene folkene lever i.

Immanuelhjemmet ligger et stykke unna slummen. Der har de omtrent samme opplegg som på Home of Praise. På ettermiddagen har de undervisning for de litt større barna i bla. engelsk og musikk . Dette er et godt tilbud for de da de får øvet seg på sin uttale i engelsk (som gjennomsnittlig er veldig dårlig) og en del lærer seg å spille instrument.
På daghjemmene er det program for ungene hverdager fra 07.30 til ca. kl 16. Der leker de, får engelskundervisning , spiser og har aktiviteter.

Barna var veldig kontaktsøkende. De kom fort bort til oss og satte seg på fanget og ble veldig fasinert da vi tok bilde av de og stilte villig opp som modeller!

Daghjemmene er til for å gi et tilbud til barn som ikke har så mye å fylle dagene sine med. De som jobber der er thaier og norsker.De er med på å gjøre barnas hverdag bedre og mer meningsfull!

05.10.2007

På plass i Bangkok!

Etter 12 timer flytur fra Stavanger ankom vi (Thailand og Laos teamet) i går Bangkok! Klokken var her ca. 1 på dagen,mens den i norsk tid var ca. 7,så vi var veldig trøtte!
Vi ble hentet av Joke,som er vår Thai-kontaktperson og Dag. Ute var det 31 grader og klamt!
Vi dro til Dag hvor vi spiste Thaimat (som var av det mildeste slaget,men veldig sterkt for oss!) og fikk slappet litt av og fikk sagt hadet til Laos-teamet som skulle reise videre den kvelden..:(
Så ble vi kjørt til hotellet vårt hvor jeg stupte i senga,som desverre var veldig hard,men den dugde absloutt til sitt bruk!
På kvelden gikk vi til et kjøpesenter som heter Lotus(vestlig inspirert!) ). Der handlet vi i norsk stil; Brød,ost og eplejucie. Ikke helt fortrolig med det fremmede enda som dere kanskje forstår:)
Folkene her borte er fine og smilende og vi føler oss godt mottat! I dag har vi vært på omvisning på NMS sitt kontor og spist lunch med Joke og kona hans. I morgen skal vi bort dit igjen på en bryllupssermoni,det gleder vi oss til!
Ellers kryr det av løshunder her borte,og i trafikken finnes ingen regler! Når vi går forbi thaier på gata ser de på oss og smiler overrasket og det ser ut som de tenker:"never seen before"...
Og hver gang vi prøver å si en av frasene vi har lært på thai begynner de å le.Ikke et veldig godt tegn for språkkunnskapene våre..!
Dette var en liten oppdatering om hvordan tilstanden er til nå,og jeg må ærlig si at til tross for problemer med språkuttale og sterk mat klarer vi oss veldig godt!

28.08.2007

Endelig en blogger!








Der var jeg vel inkvartert på Hald i Mandal,må si jeg trives bra til nå! Mangfoldet er det ikke noe å si på! 67 elever tilsammen, 25 internasjonale og 42 norske! Opplegget for disse to månedene på Hald er undervisning i tverrkulturell forståelse, lesing, sosialt samvær,aktiviteter!



Utreise til de forskjellige landene vi skal til er helt i begynelsen av oktober. Jeg reiser med mitt team til Thailand den 3. oktober,gleder meg mer og mer for hver dag som går!


Her kommer noen bilder av Hald og Team Nettverk,programmet jeg er med på! Enjoy!:)